1. mai står sterkt i høylandet i Bolivia, og landets mange fagforeninger sterkt opp for å markere dagen – først for å gå i tog og siden samles utenfor regjeringsbygget på Plaza Murillo. Som cocabonde og tidligere leder i en av landets største cocafagforeninger, kjenner Morales arbeierbevegelsen godt. Siden han kom til makten i 2005 har han brukt 1. mai til å komme med viktige politiske utspill, spesielt når det gjelder nasjonaliseringsprosessen av Bolivias mange naturressurser, noe som er et sentralt krav fra mange fagforeninger.
Nye dekreter
Arbeiderbevegelsen er en av Morales mektigste støttespillere, og det er viktig for presidenten og MAS-regjeringen å beholde sin sterke posisjon her. I 2006 erklærte han delvis nasjonaliseringen av landets olje- og gassressurser, i 2007 ble flere oljeraffinerier nasjonalisert, og i 2008 tok staten over kontrollen for det nå nasjonale telefonselskapet ENTEL. Årets 1. mai ble brukt til å erklære nasjonalisering av selskapet Air BP, et selskap som produserer drivstoff til fly. I tillegg ble det lagt fram fem dekreter som innebærer en direkte styrking av arbeidernes rettigheter i Bolivia.
Til fagforeningslederne
Det første dekretet garanterer skadeerstatning ved arbeidsulykker etter 90 dagers tjeneste, noe som tidligere kun var garantert etter fem års arbeidstid på samme arbeidsplass. Det andre dekretet garanterer full utøvelse av alle de rettigheter som tilkjennes dem i det nasjonale lovverket, også i private selskaper. Dette er spesielt viktig når det gjelder varighet på kontrakter; i Bolivia har det lenge vært tradisjon for å få arbeidere til å underskrive kontrakter på tre måneder, for på denne måten å slippe unna krav om sykepenger, skadeerstatning og andre sosiale ordninger. Det tredje dekretet slår fast at arbeidsgiver plikter å utstyre arbeiderne med sikkerhetsutstyr og arbeidstøy adekvat for den aktuelle arbeidsplass, og i det fjerde dekretet tilkjenner en engangsutbetaling på 1000 bolivianos til arbeidere i offentlig sektor – en sektor hvor det ikke har vært lønnsøkning på mange år. Det femte dekretet slår fast at én prosent av lønnen til arbeidere i utdanningssektoren skal gå direkte til deres fagforeninger. Fagforeningsledere får tradisjonelt ikke lønn i Bolivia, og disse midlene er ment å gi en økonomisk kompensasjon til disse lederne slik at de i større grad kan være uavhenigige av staten og organisasjoner, og jobbe bedre med krav fra egne fagorganiserte.
En av "dem"
Dekretene ble godt mottat på Plaza Murillo. I tillegg fikk flere av de større fagforeningene utdelt hver sin bil for å lettere kunne komme ut til arbeiderne på grasrota utenfor de større byene. Bolivia avholder president- og kongressvalg i desember, og fortsatt støtte fra fagforeningene er viktig for Morales dersom han skal gå inn i en ny presidentperiode. Men arbeiderbevegelsen vet også hvor viktig det er å ha en av sine ”egne” ved makten, og disse dekretene føyer seg inn i rekken av de sosiale reformene Bolivia har vært vitne til siden Morales ble president.